Publisert: 29. juni 2016 Skrevet av: Advokatene Jacob Solheim og Aasta Holm Heide

Usikre prisopplysninger kan være bindende

Høyesterett avsa 12. april 2016 en enstemmig dom som gjaldt prisoverslag ved elektroentreprise på en bolig. Saken har sin bakgrunn i oppussing av en bolig i Oslo til over 100 millioner kroner. I følge bustadoppføringslova skal full ombygging likestilles med oppføring og arbeidene som ble gjort ble derfor regulert av bustadoppføringslova.

Bustadoppføringslova § 41 sier at dersom entreprenør har gitt et prisoverslag til forbrukeren, skal det faktiske vederlaget ikke overstige prisoverslaget med mer enn 15 %. I dette tilfellet hadde forbrukeren innledningsvis fått prisopplysning på 12, 6 millioner kroner for elektroarbeidene. Sluttfakturaen var imidlertid på 19, 5 millioner kroner. Etter å ha vunnet frem i tingretten og i lagmannsretten, tapte elektroselskapet i Høyesterett. Elektroentreprenøren fikk ikke medhold i at prisopplysning han hadde gitt under utførelsen av elektroarbeidene, ikke var prisoverslag.

Etter å ha vurdert nærmere grensegangen mellom ikke bindende prisopplysninger og bindende prisoverslag, konkluderte Høyesterett med at prisopplysninger som entreprenøren gir forbrukeren, og som ikke er å anse som en fast pris, som en klar hovedregel anses som et prisoverslag.

Konsekvensen av dette er bl.a at en entreprenør vil stå i en bratt motbakke i de tilfeller han skulle mene at prisopplysningene som ble gitt, ikke var ment å være et bindende prisoverslag. Det vil kreves sterke holdepunkter for at entreprenøren skal få medhold i dette etter Høyesteretts avgjørelse. I realiteten vil omtrent enhver prisopplysning som gis for et arbeid være å anse som et prisoverslag som binder entreprenøren.

Høyesterett fremhever reglene skal bidra til at entreprenører oppgir realistiske priser for oppdraget, i stedet for å prise seg ned for å øke sjansene for å få oppdraget.

Dommen fra Høyesterett medfører at man som entreprenør må være svært varsom med å gi usikre prisopplysninger uten å ta klare forbehold. Forbeholdet må da være så tydelig at forbrukeren ikke med rimelighet kan innrette seg etter at arbeidet prismessig vil være i den størrelsesorden som oppgis. Av bevishensyn bør forbeholdet gis skriftlig. Alternativt kan man avtale med forbrukeren en annen grense enn lovens utgangspunkt på 15 %. Eksempelvis kan man avtale at grensen settes til 100 %.  Loven åpner for dette og forbrukeren vil ved en klar avtale være klar over at hvor stort vederlaget kan bli og således velge å akseptere dette eller ikke.

Det er viktig å være klar over at dommen endrer ikke på entreprenørens eventuelle krav på tillegg for endrings- og tilleggsarbeider etter lovens §§42 og 43.

Dommen gir også veiledning for innholdet av reglene om prisoverslag i håndverkertjenesteloven § 32.

 

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.