Publisert: 08. oktober 2015 Skrevet av: Harald Christensen og Henrik Bang

Statsbudsjettet 2016 – En blåere himmel ?

 

Regjeringen har nå lagt frem statsbudsjettet for 2016 . Budsjettet inneholder en delvis «strukturendring» i skattesystemet vårt, og er derfor interessant i seg selv. I tillegg har Regjeringen lagt frem en Stortingsmelding om ny skattereform, og budsjettforslagets endringer i dagens system må ses i lys av meldingen som snart skal behandles av Stortinget. 

Vi antar at Stortinget  vil bifalle strukturen det nå legges opp til i det fremlagte budsjettet.  I såfall vil diskusjonen i det vesentlige rette seg mot innslagspunkter og prosentsatser, som det jo ofte gjør. Det mest sentrale i budsjettforslaget er det nye begrepet «trinnskatt», som vil gjelde for personinntekten. Videre er det foreslått en reduksjon av den alminnelige skatteprosenten. Disse endringene antas å være et første viktig steg i en ny skattereform. Reduksjonen i den alminnelige skatteprosenten er primært begrunnet i at konkurrerende land har en lavere selskapsskattesats enn Norge. Regjeringen ønsker derfor en ytterligere reduksjon i selskapsskatten frem til 2018. Målsetningen er en selskapsskatt på  22 %.  Vi kan derfor i de kommende årene kunne se en ulik tilnærming mellom selskapsskatten på den ene siden  og personskatten på den andre siden.

En blåere himmel for eiere av næringsvirksomhet blir det ikke i 2016. Det  antas at flere i denne gruppen vil oppleve en økt personlig skattebelastning for skatteåret 2016. Selskapene som sådan, og befolkningen ellers vil oppleve en forsiktig skattelette.

 

Utvalgte forslag i budsjettet for 2016:

 

 Skatt på alminnelige inntekt

Lønn, utbytte og annen eierinntekt inngår som normalt i beregningen av alminnelige inntekt. Regjeringen har imidlertid foreslått å redusere skatt på alminnelige inntekt fra dagens 27 % til 25 %.

Hva gjelder utbytte, har Regjeringen likevel foreslått et nytt særskilt beregningsgrunnlag. Det er foreslått at utdelt utbytte økes med faktoren 1,15 i alminnelig inntekt. Dette betyr at utbyttebeløpet ganges opp med 1,15 for å komme frem til et nytt «utbyttegrunnlag», som deretter skattlegges med 25 %. Dette innebærer en effektiv skattesats på 28,75 av opprinnelig utbyttebeløp mot dagens 27 %. Det samme vil gjelde for gevinster, deltakerligning i ANS mv og salg av andeler i ANS mv. Med andre ord innebærer endringene en skjerpet utbytteskatt for næringsdrivende.

Rådet er å ta ut utbytte før årsskiftet, ettersom  endringene er forutsatt å gjelde fra 1.1.16. Utarbeides det i tillegg en «mellombalanse» vil man også få med inntekter som er opptjent i 2015.

Som følge av symmetri i skattesystemet, har skatteprosenten for alminnelig inntekt direkte betydning får størrelsen på gjeldsfradraget. Forslaget innebærer derfor at gjeldsfradraget reduseres fra 27 % til 25 %.  En lånetaker vil med andre ord oppleve en redusert rentefradragseffekt, som i praksis er en skatteskjerpelse.

Endringene er foreslått å gjelde fra 1.1.2016.

Trinnskatt på personinntekt

Regjeringen har foreslått en såkalt «trinnskatt». Dette er en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt, som erstatter dagens «toppskatt». Ved en ny struktur på personskatten, ønsker Regjeringen å dekke inn hoveddelen av provenytapet som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt .  Trinnskatten vil få fire trinn:

–              0,8 % for personinntekt utover 158.800

–              1,6 %  for personinntekt utover 224.900

–              10,6  % for personinntekt utover 565.400

–              13,6  % for personinntekt utover 909.500

13,1 % er 1.6  % opp fra høyeste trinn i dagens toppskatt.

Endringene er foreslått å gjelde fra 1.1.2016.

Formuesskatt

Regjeringen har foreslått å redusere skatteprosenten  fra 0,85 % til 0,80 %. Samtidig foreslås det å øke formuesgrunnlaget (ligningsverdien) på sekundærboliger og næringseiendom fra dagens 70 % av markedsverdi til 80 % av markedsverdi. Formuesgrunnlaget for primærbolig og fritidseiendom fastholdes. Forsalget innebærer en marginal redusert formuesskatt på formuesobjekter som i dag verdsettes til full verdi (finansformue og aksjer). Formuesskatten på sekundærbolig og næringseiendom vil derimot bli  innskjerpet noe sett i forhold til dagens effektive skattesats.

Som følge av at formuesgrunnlaget for næringseiendom er foreslått økt, er også «sikkerhetsventilen» for disse skatteobjektene økt.  Den nye sikkerhetsventilen vil utgjøre 96  % av markedsverdi. Formuesgrunnlaget kan med andre ord kreves nedsatt dersom dette overstiger 96 % av markedsverdien.

Formuesskattens generelle bunnfradrag er foreslått hevet fra dagens nivå på kr. 1,2 millioner til 1,4 millioner. For ektefeller innebærer dette et nytt samlet bunnfradrag på 2,4 millioner.

Endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Skattelegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte 

Regjeringen har foreslått at det gis særskilte regler om at lån fra selskap til personlige aksjonærer skal anses som utbytte hos mottakeren og dermed skattlegges etter aksjonærmodellen. Forslaget innebærer at den delen av lånet (eventuelt sammen med ordinært utbytte)  som oversiger skjermingsfradraget, vil bli skattlagt som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Nedbetaling av lånet skal behandles som innskudd av kapital fra aksjonæren. Og vil bli tillagt inngangsverdien på aksjene.

Regjeringen har satt virkningsdatoen fra 7.10.2015. Lån fra selskapet som tas opp 7.10.2015 eller senere vil dermed omfattes om forslaget vedtas av Stortinget. Det samme vil gjelde ved fornyelse av eksiterende lån.

Fradragsrett for oppkjøpskostnader 

I enkelte tilfeller pådrar selskap seg kostnader i forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blir gjennomført. Der aksjene omfattes av fritaksmetoden har det vært en pågående uenighet om disse kostnadene er fradragsberettiget. Regjeringen foreslår nå at disse kostandene ikke skal være fradragsberettiget etter skatteloven § 6-24. Tilsvarende usikkerhet har vært knyttet til den innledende kartleggingsfasen.  Til dette presiseres det nå at disse kostnadene er fradragsberettiget.

Innstramning i reglene om ekstrabeskatning av renter

Etter gjeldene regler ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Beskatningen kommer i tillegg til den ordinære beskatningen av renter. Unntak er imidlertid gjort for «mengdegjeldsbrev». Regjeringen foreslår en presisering av dagens regler, ved at unntaket kun skal gjelde for mengdegjeldsbrev «som er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelsen».

Endringene er foreslått å gjelde fra 1.1.2016.

Fordelsbeskatning av yrkesbiler mv.

Regjeringen foreslår flere forskriftsendringer knyttet til fordelsbehandlingen ved privat bruk av yrkesbiler. Hovedpunktene er som følger:

  • Det skal åpnes for å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler. Dog skal det settes et særskilt bunnfradrag for å hensynta at  yrkesbiler er mindre egnet til privat bruk enn firmabiler.
  • Virkeområdet for de særskilte skattereglene for yrkesbiler utvides til biler som også brukes til annen privatkjøring enn til og fra jobb.
  • Ved individuell verdsetting basert på faktisk bruk skal det benyttes én fast kilometersats for all privatkjøring, ikke to som i dag. Elektronisk kjørebok vil bli avkrevd.

Endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Økning av bunnbeløpet i reisefradraget

Reisefradraget kommer i tillegg til minstefradraget. Reisefradraget gis for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet. Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget fra dagens kr. 16.000  til kr. 22.000. Ordningen innebærer en økning i skatten for de som krever fradraget.

Utvidelse av BSU-ordningen

Regjeringen foreslår å øke dagens maksimale sparebeløp fra kr. 200.000 til kr. 300.000.

Endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Personinntekt ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk

Regjeringen foreslår at et enkeltpersonforetaks gevinst ved salg av alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Skattesatsen blir med dette 25 % etter Regjeringens forslag. Samtidig forslås det å oppheve det særskilte skattefritaket ved salg av landbrukseiendom innen familien.

Endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Rentebegrensningsregelen

I 2014 ble det innført en sjablongmessig begrensning av fradraget for rentekostnader betalt til en nærstående part. Regjeringen foreslår en innstramming av reglen, ved at rammen reduseres fra dagens 30 % av grunnlaget til 25 %.

Skattefunn

Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensen (fradragsgrunnlaget) i skattefunn for kostnader for egenført FoU fra dagens 15 millioner kroner til 20 millioner kroner. Øvre grense for innkjøpt FoU fra godkjente institusjoner økes fra 33 millioner kroner til 40 millioner kroner. Summen av egenført og innkjøpte FoU  skal ikke kunne overstige 40 millioner kroner.

Avskjæring av fritaksmetoden når det utdelende selskap får fradrag for utdelingen

Regjeringen foreslår en avskjæring av fritaksmetoden i den utstrekning det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen. Forslaget vil få betydning der det utdelende selskap er hjemmehørende utenfor Norge.

Endringene er foreslått å gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Økning av merverdiavgiftssatsen

Regjeringen foreslår å øke «den lave» merverdiavgiftssatsen fra dagens 8 % til 10 %.  Økningen vil omfatte blant annen tjenester innen kunst og transport.

Endringene er foreslått å gjelde fra 1.1.2016.

Fritak for dokumentavgift ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet

Regjeringen foreslår å endre regelverket for hvilke omorganisereringer (fusjon, fisjon og omdanning av virksomhet) det ikke skal betales dokumentavgift for. Det foreslås et fritak i dokumentavgiften for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og 11-20 (med tilhørende forskrifter). Til orientering:

§ 11-2: Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.

§ 11-3: Skattefri fusjon av deltakerlignede selskaper

§ 11-4: Skattefri fisjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.

§ 11-5: Skattefri fisjon av deltakerlignet selskap

§ 11-11.Grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte

§ 11-20.Skattefri omdanning av virksomhet

 

 

 

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.