Publisert: 29. september 2016 Skrevet av: Advokat Harald Christensen E-post: hc@foyentorkildsen.no

Skattereformen – hva nå ?

Skattereformen pågår – og skal videreføres

I 2016 har vi sett de første trinn i en skattereform som vil fortsette i årene fremover. Stikkord er omstilling og vekst. Hovedtrekkene er lavere selskapsskatt, for å stimulere til vekst, og som utlignes ved økt beskatning av personlige aksjonærers aksjeinntekter. Det er likevel usikkert hvilke endringer som kommer, og når. Vi ser på tendensene i utviklingen, og hvordan man best kan innrette seg.

 

Internasjonale tendenser av betydning for Norge

Skattereformen bygger på erkjennelsen av en stadig mer internasjonal økonomi, der Norge må være konkurransedyktig. Det tilsier lavere selskapsskatt.  Denne tendensen forsterkes ved bl.a. Brexit, som kan få selskapsskatten i Storbritannia ytterligere ned. Lavere selskapsskatt må utlignes gjennom annen beskatning for å dekke økte offentlige utgifter, bl.a. som følge av flyktningestrømmen.  En annen internasjonal trend er å beskytte de nasjonale skattegrunnlagene, gjennom G 20-landenes samarbeid («BEPS»), som gir økt fokus på skatteflukt.

 

Hvilke utslag gir disse tendensene i Norge ?

I Norge er det mest tydelige tiltaket at selskapsskattesatsen ble redusert i 2016 fra 27% til 25%, mens personlige aksjonærers utbytte og aksjegevinster samtidig «grosses opp» med 1,15 til 28,75 %. Vi vet ikke ennå hva som skjer i 2017, men ventelig vil skattesatsen bli redusert til 23 % i 2018 – noe NHO mener er lite ambisiøst. For å utligne dette må den personlige beskatningen økes til ca. 33% på aksjegevinster og utbytte – og tilsvarende for gevinster og utdelinger fra deltakerlignete selskaper som ANS, DA, KS og IS. Skattegrunnlaget styrkes med stadig økende formuesverdier på fast eiendom, mens eiendomsskatt i stadig flere kommuner øker skattetrykket ytterligere. For selskaper vil det bli ytterligere fokus på «transfer pricing», og man må regne med at reglene om begrensninger i fradragsrett for renter på lån fra nærstående vil bli skjerpet, utvidet, og kanskje også gjelde for all gjeld, også ekstern.

Kommer Arbeiderpartiet til makten ved stortingsvalget i 2017, eller tidligere, kan denne tendensen forsterkes med mulighet også for gjeninnføring av arveavgiften – om enn i en «ny form», noe både AP og AUF har tatt til orde for i 2016. Det ser ut til at Jonas Gahr Støre ikke vil at Ap skal ta dette med i programmet for stortingsvalget i 2017, men debatten er neppe avsluttet.

 

Hvordan innrette seg best mulig ?

Det gjelder å forutse tendensene og innrette seg deretter, gjennom å tenke langsiktig på muligheter for bl.a. omstrukturering, transaksjoner og generasjonsskifte. Finner en de riktige løsningene for en selv og virksomheten, er ikke dette nødvendigvis så galt. Stikkordet er jo omstilling og vekst. Noen eksempler:

  • Lavere selskapsskatt gjør det gunstig å drive virksomhet gjennom selskaper som er egne skattesubjekter (AS/ASA). I den utstrekning overskuddet forblir i selskapet, kan de benyttes til nye investeringer. 
  • Omstrukturering til holdingstruktur kan gi nye muligheter samtidig som risiko begrenses, og legge til rette for salg av enkelte selskaper og nye investeringer uten beskatning.
  • Formuesskatt kan reduseres og optimaliseres gjennom riktig strukturering av selskapene.
  • Omstrukturering kan også legge til rette for vellykkete generasjonsskifter, f.eks ved fisjon (deling) av selskaper uten beskatning.
  • Endringer i regelverket fra 2016 gjør at IS og KS, gjerne også AS og ANS, bør omdannes til AS. Det kan gjøres uten beskatning, og uten dokumentavgift for eiendommer.
  • Konvertering av gjeld til egenkapital kan avverge effekter av rentefradragsbegrensning og redusere skattemessig gevinst og gi økt skjermingsfradrag ved senere salg og utbytte.
  • Avkastning av personlige investeringer (annet enn aksjer) blir lavere beskattet, f.eks utleie av fast eiendom så lenge det ikke er så omfattende at det anses som virksomhet, gjerne i kombinasjon med annen eiendomsvirksomhet gjennom AS.  
  • Generasjonsskifte kan forgripe en mulig gjeninnføring av arveavgiften, men «kontinuitets-prinsippet» med videføring av skattemessige inngangsverdier kan gi store latente gevinster.

Så lenge man følger med i utviklingen er det mange muligheter for å innrette seg optimalt. Dette bør vurderes konkret ut fra egne ønsker og behov på kort og lengre sikt. De beste løsningene må forberedes grundig, gjennomføres ofte i flere steg, og kan ta tid. 

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.