Prosessvarsel er ikke alltid fristavbrytende
Ny dom fra Høyesterett av 14. juni 2016 om at prosessvarsel etter tvisteloven § 15-9 ikke bevarer den fristavbrytende virkningen av forliksklage.
En byggherre hadde reist erstatningssaker mot entreprenøren og prosjektlederen. Kravet gjaldt erstatning etter oppføring av to boligblokker i Bodø.
Begge saker ble innstilt av forliksrådet. Byggherren reiste deretter sak mot entreprenøren innen ettårsfristen i tvisteloven § 18-3 andre ledd, og prosessvarslet samtidig prosjektlederen, jf. tvisteloven § 15-9. Når det gjaldt saken mot entreprenøren ble det inngått rettsforlik mens saken var oppe i tingretten. Stevning mot prosjektlederen ble først tatt ut etter utløp av ettårsfristen.
Resultatet i dommen ble at Høyesterett som lagmannsretten kom til at prosessvarslet i saken mot entreprenøren ikke var fristavbrytende i forhold til prosjektlederen, og at kravet mot prosjektlederen dermed var foreldet.
Begrunnelse til høyesterett var at tvisteloven § 18-3 andre ledd må tolkes i samsvar med ordlyden, slik at det bare er stevning eller ny forliksklage som bevarer den fristavbrytende virkningen av den opprinnelige forliksklagen. Foreldelsesloven § 19 nr. 1 er en regel om fristavbrudd ved prosessvarsel overfor en av flere skyldnere i samskyldforhold, og er ikke en regel om bevaring av fristavbrudd som allerede er foretatt.
Det er derfor viktig å merke seg at Foreldeseslovens § 19 nr. 1 er en regel om fristavbrudd ved prosessvarsel overfor en av flere skyldnere i samskyldforhold, men er ikke en regel om bevaring av fristavbrudd som allerede er foretatt ved forliksklage.
