Publisert: 18. mars 2020

Skrevet av:

Advokat og Partner

Advokatfullmektig

Koronaviruset & entrepriseforhold

Utbruddet av koronaviruset kan innebære et hinder for avtalt fremdrift i entrepriser. Den siste utviklingen, hvor arbeidere av forskjellige grunner kan pålegges karantene, vil kunne medføre at entreprenørens ressurser begrenses betydelig.

Dette kan innebære store konsekvenser. I det følgende vil vi derfor klargjøre hvilke forpliktelser og rettigheter den enkelte entreprenør har dersom koronaviruset skulle ramme betydningsfulle sider av prosjektet og virksomheten.

1.                  Koronaviruset // force majeure

De ulike standardkontraktene inneholder alle reguleringer av såkalt «force majeure», jf. NS 8405 pkt. 24.3, NS 8406 pkt. 24.3 NS 8407 pkt. 33.3, og hvordan dette kan gi grunnlag for fristforlengelse. Tilsvarende følger også av bustadoppføringslova § 11 første ledd bokstav c.

NS 8407 pkt 33.3 første og tredje ledd lyder henholdsvis:

«Partene har krav på fristforlengelse dersom fremdriften av deres forpliktelser hindres av forhold utenfor deres kontroll, så som ekstraordinære værforhold, offentlige påbud og forbud, streik, lockout og overenskomstbestemmelser»

«En part har ikke krav på fristforlengelse for hindring han eller hans kontraktsmedhjelpere burde ha tatt i betraktning ved inngåelsen av sine respektive kontrakter, eller med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av» [egen utheving]

Virkningene av force majeure er følgelig at entreprenøren får krav på fristforlengelse, men ikke dekning av merutgiftene som følge av forlenget utførelsestid. Slike merutgifter er entreprenøren selv ansvarlig for.

1.1.             Vilkårene for fristforlengelse som følge av koronautbruddet

De overnevnte bestemmelsene gir entreprenøren krav på fristforlengelse dersom følgende vilkår foreligger:

1) Det foreligger en hindring,

2) som ligger utenfor entreprenørens kontroll,

3) som entreprenøren ikke burde tatt i betraktning eller forutsett ved inngåelsen av kontrakten og 4) som entreprenøren ikke med rimelighet kan ventes å unngå eller overvinne følgene av.

1.1.1.            Utgjør koronaviruset en hindring utenfor partenes kontroll?

Hindringen må ligge «utenfor partenes kontroll». Kontroll-vilkåret innebærer at dersom entreprenøren har hatt en påvirkningsmulighet på hendelsesforløpet vil det ligge innenfor hans kontroll.

Koronaviruset og de strenge tiltak som er iverksatt er kommet plutselig og det er få som har kunnet forutse dette.

Ved offentlig pålegg om karantene som medfører forsinkelser på kritisk linje vil det derfor fort være tale om hindring utenfor entreprenørens kontroll.

1.1.2.            Burde entreprenøren tatt koronaviruset i betraktning ved avtaleinngåelsen?

Vilkåret omhandler en vurdering av hva entreprenøren kunne regne med på tidspunktet for kontraktsinngåelsen.

Dersom kontrakten er inngått forut for virusutbruddet vil entreprenøren klart nok ikke kunne regne med dette ved avtaleinngåelsen. Kontrakter inngått på et tidspunkt hvor virusutbruddet var et faktum, og hvor det kunne ansees påregnelig at dette ville påvirke kontraktsarbeidene, vil imidlertid kunne rammes av dette vilkåret.

I dagens situasjon vil det derfor være svært hensiktsmessig å innta tilstrekkelige forbehold, slik at fristforlengelse som følge av viruset ikke går tapt.

1.1.3.            Er det mulig å unngå, eller overvinne følgene av koronaviruset?

Vilkåret innebærer en vurdering av entreprenørens mulighet til å unngå følgene av koronaviruset.

I en såpass ukontrollerbar situasjon vil det være vanskelig for en entreprenør å unngå eller overvinne vanskelighetene utbruddet kan by på. Det må imidlertid forventes at entreprenøren går langt i sin vei for å forsøke å hindre innvirkning på kritisk linje.

Det kan her heller ikke stilles uforholdsmessige strenge krav til entreprenøren. Dersom det er overveiende sannsynlig at anstrengelsen ikke vil bære frukter, vil det heller ikke kunne forventes at den gjennomføres.

Et eksempel er der hvor man har utenlandske arbeidere i sin stab som regelmessig reiser til sitt hjemland i for eksempel påsken.  Når det nå er bestemt at de vil bli satt i karantene i 14 dager ved retur så er kan det argumenteres med at dette er et forhold som entreprenøren kunne overvunnet følgene av.

1.2.             Virusutbrudd hos underentreprenører

Også underentreprenører kan rammes av koronautbruddet. Adgangen til å kreve fristforlengelse i et slikt tilfelle fremgår eksempelvis av NS 8407 pkt. 33.3 (2):

«Blir fremdriften hindret av en kontraktsmedhjelper, har parten krav på fristforlengelse dersom kontraktsmedhjelperen hindres av slike forhold utenfor hans kontroll som nevnt i første ledd»

Kravet er at kontraktsmedhjelperen oppfyller vilkårene nevnt i pkt. 1.1 over.

1.3.             Særlig om pålegg fra det offentlige

En viktig side av sakens utvikling er at det offentlige nå gir påbud, forbud eller retningslinjer for håndtering av utbruddet. Dette i form av karantene eller hjemmeisolering for arbeidstakere. I tillegg kan tenkes ulike begrensninger på import eller eksport fra områder spesielt rammet av viruset.

Dersom slike pålegg medfører en upåregnelig hindring som ikke kan overvinnes, vil de beste grunner tale for at entreprenøren vil være berettiget fristforlengelse.

Såfremt det kun gis retningslinjer og råd som entreprenøren ikke plikter å følge vil det ikke på samme måte være grunnlag for fristforlengelse. Dersom eksempelvis en arbeidstakers karantene er «frivillig», men har sterke nok grunner for seg, vil mye også her tale for berettiget fristforlengelse.

Vi mener at denne typen offentlige påbud og forbud forårsaket av smittevernhensyn ikke omfattes av bestemmelsene i NS 8407 pkt. 14.4 og pkt. 15.2 om endringer i forskrifter og enkeltvedtak. Disse bestemmelsene retter seg mot kontraktsgjenstanden og prosessen – som for eksempel prosjektering og/eller utførelse og ikke tiltak av hensyn til smittevern.

1.4.             Begge parter har rett på fristforlengelse

En situasjon vi allerede har mottatt spørsmål om er i de tilfellene der det er flere entreprenører og øvrige kontraktsmedhjelpere i aktivitet på byggeplassen og deres leveranser er avhengig av andres leveranser.

Det kan da tenkes at en av entreprenørene er berettiget til fristforlengelse som følge av force majeure etter NS 8405 pkt. 24.3. Denne fristforlengelsen vil medføre at andre vil bli tilsvarende forsinket da deres leveranser først kan gjøres når entreprenøren som er berettiget til fristforlengelse har utført sin ytelse. De vil da etter standardens alminnelige regler kunne kreve fristforlengelse og vederlagsjustering.

I en slik situasjon kan byggherren som er kontraktspart med alle aktørene på sin side kreve fristforlengelse tilsvarende som for den entreprenøren som er rammet av force majeure.  Dette følger av at NS 8405 pkt. 24.3 gjelder begge parter i kontraktsforholdet. Det vil si også for byggherren. Han kan da påberope force majeure overfor de aktørene som forsinkes som følge av situasjonen.

2.                  Følger av at det foreligger force majeure

2.1.             Varsling av inntruffet forsinkelse

Skal entreprenøren beholde retten til fristforlengelse kreves det at det sendes skriftlig varsel uten ugrunnet opphold, jf. eksempelvis NS 8407 pkt. 33.4. Dersom det ikke varsles innenfor den gitte fristen vil kravet på fristforlengelse tapes.

Det skal først varsles nøytralt, som senere følges opp med spesifisert varsel når omfanget av fristforlengelsen kan kalkuleres tilstrekkelig.

2.2.             Fristforlengelse og tapsbegrensningsplikt

I samsvar med NS 8407 pkt. 33.5 skal fristforlengelsen tilsvare den virkning hindringen har forårsaket på fremdriften. Det er imidlertid her viktig å presisere at samme bestemmelse gir entreprenøren en tapsbegrensningsplikt:

«Partene plikter å forebygge og begrense skadevirkningene av en fristforlengelse og samarbeide med hverandre om de tiltak som kan iverksette»

Det forventes derfor at entreprenøren bidrar aktivt til at behovet for fristforlengelse begrenses i størst mulig grad. Der den aktuelle hindringen ligger på kritisk linje, vil det være av stor betydning at entreprenøren forsøker å bøte på virusets innvirkning.

3.                  Fremgangsmåte ved behov for fristforlengelse

  • Send nøytralt varsel med orientering om krav om fristforlengelse grunnet force majeure. Varselet bør kort beskrive hvilke konkrete forhold(følgene av koronaviruset) som utgjør et hinder.
  • Undersøk mulighetene for å overvinne, begrense eller unngå hindringen. Dokumenter forsøkene.
  • Så snart det er grunnlag for å beregne omfanget av fristforlengelsen bør det sendes spesifisert varsel.
google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.