Publisert: 01. februar 2017

Skrevet av:

Senioradvokat

Hvor langt rekker reguleringsformålet bevaring?

Selv om en eiendom er regulert til bevaring, innebærer ikke nødvendigvis dette et forbud mot alle former for endringer av bygget. Vi erfarer at kommuner i flere saker tolker bevaringsbestemmelser lenger enn det loven tillater, og følgelig avslår søknader på feilaktig grunnlag.

 

 I forbindelse med søknad om rehabilitering av bygninger omfattet av reguleringsformålet spesialområde bevaring, ser vi ofte at spørsmålet hvor langt bevaringsreguleringen rekker, settes på spissen. For å sikre en bevaring av bygningene, samt imøtekomme TEKs krav hva gjelder brann, energi og konstruksjonssikkerhet, er det ofte påkrevd med utskifting av eksisterende dekker, vegger og innvendige trappeløp. Likevel er kommunen negativ. Dette medfører i mange tilfeller at gårdeier blir tvunget til å gjøre endringer og tilpasninger som kanskje ikke er til det beste for prosjektet for å få på plass nødvendige tillatelser.

 

 Etter vår erfaring skyldes dette at kommunen i sin byggesaksbehandling stadig legger mer i reguleringsformålet bevaring enn det reguleringsplanens selv og aktuelle lovbestemmelser, gir rettslig grunnlag for.

 

 Skal man regulere noe til bevaring, må kommunen etter dagens plan- og bygningslov regulere eiendommen med hensynssone bevaring samt presisere og utdype innholdet i hensynssonen i reguleringsbestemmelsene. Dagens regelverk gir rettslig grunnlag for å omfatte innvendige konstruksjoner under hensynssone bevaring. Men slik har det imidlertid ikke alltid vært.

 

Tidligere var regulering til spesialområde bevaring begrenset til verneverdige bygningers eksteriør. I motsetning til i dag ga loven den gang ikke hjemmel til å regulere bygg til bevaring utover det utvendige. Dersom noe utover bygningseksteriøret skulle bevares, var man altså henvist til å sikre dette ved vedtak om fredning etter kulturminneloven. Dette gir seg også utslag i reguleringsbestemmelser fra den tiden ved at disse ofte åpner for at bebyggelsen tillates ombygd, modernisert og rehabilitert under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende.

 

 På tross av dette erfarer vi at kommunen fraråder og avslår innvendige endinger, som for eksempel endringer av trappeløp og forsterkning av bærende konstruksjoner. Det blir fra kommunens side lagt til grunn at bygningenes konstruksjon med opprinnelige dekker og bærende strukturer er en så viktig del av byggets arkitektur og verneverdi, og at dette i likhet med byggets eksteriør, omfattes av bevaringsreguleringen.

 

 Det er ikke tvil om at formålet spesialområde bevaring innebærer et rivingsforbud for den aktuelle bebyggelsen. Men å tolke bevaringsformålet så vidt at det også omfatter utskiftning og endring av innvendige konstruksjoner, er rettsstridig så lenge bevaringsformålet er vedtatt etter regelverk som kun åpnet for bevaring av eksteriøret, og reguleringsbestemmelsene kun omfatter utvendige forhold.

 

 Kommunens praktisering og fortolkning i slike tilfeller vil derfor være i strid med intensjonen med reguleringen og de rettsregler som gjaldt da den ble vedtatt. Et avslag på dette grunnlaget vil derfor være ugyldig.

 

I en klagesak behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus var et av spørsmålene om fjerning av eksisterende trappeløp var i strid med bevaringsformålet. Fra kommunens side ble trappeløpet ansett for å omfattes av bevaringsformålet som eksteriør. Dette var ikke klageinstansen enig i, og kom til at forelå en saksbehandlingsfeil når kommunen la vekt på hensynet til bevaring av innvendig trappeløp i sin vurdering av om tiltaket var i overenstemmelse med bevaringsformålet. 

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.