Publisert: 22. januar 2020

Skrevet av:

Forslag til ny lov om forretningshemmeligheter

Forslag til ny lov om beskyttelse av forretningshemmeligheter ble lagt frem i høst og er for tiden til behandling i Stortinget. Foreløpig dato for behandling er i slutten av februar 2020. For mange bedrifter har forretningshemmeligheter stor verdi, og det nye lovforslaget forventes å gi økt beskyttelse mot at tredjeparter med uærlige midler får tak i eller bruker slike hemmeligheter. Nedenfor gis en oversikt over hva forslaget innebærer og hvilken betydning det kan få for din bedrift.

Lovforslaget gjennomfører EU-direktiv 2016/943 om beskyttelse av fortrolig knowhow og forretningsopplysninger. Direktivet skal sikre en enhetlig regulering av forretningshemmeligheter i alle EU-landene. Forslaget innebærer en styrking av vernet for forretningshemmeligheter og skal gjøre det enklere for innehaveren av hemmeligheten å håndheve sine rettigheter.

Et av grepene er at lovforslaget inneholder en legaldefinisjon av «forretningshemmeligheter». Begrepet er i dag klarlagt gjennom rettspraksis. Med legaldefinisjonen vil begrepets innhold følge av lov. Forslaget implementerer imidlertid et EU-direktiv, og norske domstoler vil sannsynligvis se hen til praksis fra EU-domstolen ved tolkningen av begrepet «forretningshemmeligheter» selv om dennes avgjørelser ikke er direkte bindende for Norge. Akkurat hva som utgjør en forretningshemmelighet vil derfor bli nærmere klarlagt av EU-domstolen og vil kunne utvikle seg fortløpende.

I norsk rett er forretningshemmeligheter per i dag vernet gjennom markedsføringsloven §§ 28 og 29. Videre er krenkelse av forretningshemmeligheter og rettstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter straffbart etter straffeloven §§ 207 og 208.

Den nye loven vil erstatte dagens regulering av forretningshemmeligheter og samle alle regler om forretningshemmeligheter i én lov. Forslaget inneholder organisatoriske og språklige oppdateringer, men også enkelte endringer i forhold til dagens regulering:

  • Lovforslaget inneholder en definisjon av begrepet «forretningshemmeligheter». Det må være snakk om hemmelige opplysninger som har en kommersiell verdi, og som innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige. Definisjonen dekker i hovedsak de samme typer opplysninger som er omfattet etter dagens lovgivning, typisk fortrolige opplysninger om drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger, også dersom de er lagret på eller fiksert i gjenstander eller tekniske hjelpemidler. Som nevnt over vil imidlertid praksis fra EU-domstolen kunne påvirke det nøyaktige innholdet i begrepet.
  • Lovforslaget innfører et nytt begrep for handlinger i strid med loven, nemlig «inngrep» i forretningshemmeligheter. Inngrepshandlingen er utfyllende beskrevet og omfatter både urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter. I tillegg inneholder lovforslaget et eksplisitt forbud mot å tilvirke, markedsføre eller selge varer som vedkommende visste eller burde visst at utgjør et inngrep i en forretningshemmelighet. Det nye lovforslaget innebærer derfor en utvidelse av hvilke handlinger som er ulovlige, ettersom den eksplisitt omfatter både tilegnelse og bruk.
  • Lovforslaget inneholder mer detaljerte håndhevingsregler. I likhet med dagens lovgivning kan det nedlegges forbud mot inngrep, tilkjennes vederlag og erstatning og ilegges straff i form av bøter eller fengsel. I tillegg kan det etter den nye loven gis pålegg om korrigerende og forebyggende tiltak for å avbøte virkningen av eller hindre nye inngrep. I visse tilfeller kan inngriperen gis tillatelse til fortsatt bruk mot vederlag. Det er for øvrig verdt å merke seg at det gjelder særskilte foreldelsesfrister for håndheving av inngrep i forretningshemmeligheter.

Helhetlig sett innebærer ikke lovforslaget noen store materielle endringer i forhold til dagens regulering av forretningshemmeligheter. Innehaveren har imidlertid fått en fyldigere verktøykasse når det gjelder håndheving av sine rettigheter. I tillegg til å kunne kreve dom for forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep, vederlag/erstatning og eventuelt ileggelse av straff, kan innehaveren nå også få dom på avhjelpende tiltak, for eksempel utlevering eller ødeleggelse av gjenstander og dokumenter. Det må antas at de utvidede virkemidlene og den klarere reguleringen av hvilke tiltak og sanksjoner som kan påberopes vil gjøre det lettere for innehaveren å forsvare seg mot inngrep i sine forretningshemmeligheter.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.