Publisert: 24. november 2016

Skrevet av:

Ny avgjørelse fra lagmannsretten om refusjon etter plan- og bygningsloven

I en fersk avgjørelse fra 27. juni 2016 avgjorde Borgarting lagmannsrett viktige og prinsipielle spørsmål om hvordan man skal forstå plan- og bygningslovens regler for refusjon. Dommen slår fast hvor sentralt reguleringsplanens utforming er for fastsettingen av refusjon og fordeling av kostnader til infrastruktur.

Saken gjaldt opparbeidelse av en veistrekning i Jessheim, «Tverrveien», og kommunens rett til å kreve byggekostnadene refundert fra de tilliggende grunneiere i medhold av plan- og bygningsloven. Veistrekningene hadde en budsjettert kostnadsramme på ca 45 millioner kroner, eksklusiv kostnader til grunnerverv.

Et av de sentrale tvistespørsmål i saken var om en av eiendom langs strekningen som hadde fått regulert adkomst til Tverrveien i den nye reguleringsplanen kunne bli refusjonspliktig ved opparbeidelse av denne veistrekningen, når eiendommen allerede hadde lovlig adkomst til en annen veistrekning.

Lagmannsretten slår dette uttrykkelig fast, og uttaler at det ikke er til hinder for refusjon «at eiendommen allerede har adkomst fra annen offentlig vei, så lenge dette knytter seg til en annen plan og en annen utnyttelse av eiendommen. Det er i denne sammenhengen uten betydning om den tidligere adkomstrett rent faktisk kan opprettholdes etter vedtakelsen av den nye planen».

Lagmannsrettens tolkning er etter vårt syn helt korrekt, og helt i tråd med et av de grunnleggende prinsipp som refusjonsreglene bygger på. Refusjon handler om gjennomføring av regulert infrastruktur og kostnadsfordeling ut fra den enkelte eiendoms regulerte potensial. Det avgjørende for refusjonsreglene er altså ikke hvordan situasjonen er i dag, men hvordan situasjonen skal bli i fremtiden.

Dommen underbygger hvor viktig det er å være klar over hvordan reguleringsplaner påvirker kostnadsfordelingen i et utbyggingsområde. Detaljene i reguleringsplanen og samspillet mellom arealformål og rekkefølgekrav kan få stor betydning for hvilke eiendommer som må ta del i hvilke infrastrukturkostnader. Kampen om kostnadsfordelingen står derfor først og fremst i planprosessen, ikke i selve refusjonssaken.

Avgjørelsen er, som ventet, anket til Høyesterett, men det gjenstår fremdeles å se om saken slipper inn.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.