Unngå ubetalt overtid
Publisert: 06. juli 2017

Skrevet av:

Advokat og Partner

Senioradvokat (permisjon)

Ubetalt overtid – en latent bombe

Overtidsarbeid uten overtidsbetaling gir en latent økonomisk bombe for arbeidsgivere. Ansatte kan gjøre krav på overtidsbetaling tre år tilbake i tid. Overtidsbetaling inngår i grunnlaget for beregning av feriepenger og pensjonspremie.

I DN mandag 6. mars kunne vi lese om en kraftig økning av unge arbeidstakere, gjerne i sin første jobb, som ikke mottar overtidsbetaling for overtidsarbeid. Grunnlaget for konklusjonen er Teknas ferske lønnsundersøkelse der en tredjedel av de nyutdannede ingeniørene og teknologene oppgir at de har en såkalt «særlig uavhengig» stilling. Andelen er mer enn doblet på tre år.

En «særlig uavhengig» stilling er ment for arbeidstakere med overordnede og ansvarsfulle stillinger. I en slik stilling får man ikke overtidsbetalt og er unntatt store deler av arbeidstidsbestemmelsene. Unntaket kompenseres gjerne i form av høyere grunnlønn og ved at du skal kunne organisere arbeidsdagen din selv.

Omgår arbeidsmiljøloven

DN har i flere artikler beskrevet hvordan det er mulig å unnta ansatte fra arbeidstidsbestemmelsene. Dette gjelder imidlertid kun ansatte som har en «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling. Det er helt usannsynlig at en tredjedel av ingeniører og teknologer har en «særlig uavhengig» stilling i sin første jobb. Dette stiller seg ikke annerledes enn innen andre yrkesgrupper.

Mange arbeidsgivere bryter altså arbeidsmiljøloven.

Basert på Teknas undersøkelse er det betimelig å spørre hvorfor arbeidsgivere ikke betaler ansatte for overtidsarbeid.

Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven er basert på EUs arbeidstidsdirektiv. Det ligger mye forskning bak bestemmelsene om arbeidstid. Formålet med bestemmelsene er blant annet å sikre at arbeidstakerne ikke jobber for mye, sliter seg ut, blir sykmeldt eller uføre, og må leve av fellesskapets velferdsordninger.
Med andre ord er intensjonen bak reglene om arbeidstid meget god. Reglene skal sikre at flest mulig kan ha et langt og godt arbeidsliv og bidra til fellesskapet.
For alle ansatte som ikke har en «ledende» eller «særlig uavhengig» stilling, har arbeidsmiljøloven et eget kapittel 10 om arbeidstid. Dette kapittelet er et av de mest utilgjengelige i arbeidsmiljøloven, med bestemmelser om hviletids, kvelds-, natt- og søndagsarbeid og annet.

Ansatte og arbeidsgivere opplever at det er krevende å forholde seg til alle bestemmelsene i et moderne arbeidsliv, der begge parter ønsker fleksibilitet med hensyn til når arbeidsoppgavene skal utføres. Dette kan være en grunn til at begge parter inngår arbeidsavtaler som unntar ansatte fra arbeidstidsreglene.

Kapittel 10 i arbeidsmiljøloven omfatter også muligheter for fleksibel arbeidstid som ansatte og arbeidsgivere kan benytte seg av uten å bryte bestemmelsene om overtidsarbeid og overtidsbetaling:

Alminnelig arbeidstid

Arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstid er 40 timer i uken. Lunsjpause kommer i tillegg. Mange ansatte har avtalt kortere ukentlig arbeidstid. Det er det ikke nødvendigvis grunnlag for dersom virksomheten gjør bruk av mye overtid. En utvidelse av den generelle arbeidstiden kan redusere bruken av overtid.

Mertid

Mertid er arbeidstiden utover avtalt arbeidstid og før bestemmelsene om overtid i arbeidsmiljøloven klikker inn. Mange er ikke klar over at arbeidstiden mellom avtalt arbeidstid og overtid ikke nødvendigvis skal avlønnes med overtidsbetaling, men kun med alminnelig timelønn.

Fleksitid og gjennomsnittsberegning

Også bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid og fleksitid gir gode muligheter for å arbeid mye i enkelte perioder/dager og mindre i andre perioder/dager. Mye arbeid i enkelte perioder vil derfor ikke medføre høy bruk av overtid, dersom reglene anvendes riktig.

Harmonisering av bonus og overtidsbetaling

Det er ingen automatikk i at ansatte omfattet av bonusordninger ikke har krav på overtidsbetaling. Det er imidlertid fullt mulig å utforme bonusordninger slik at ansatte ikke mottar både overtidsbetaling og bonus.

Pålagt overtid

Overtidsarbeid skal være pålagt. Det er ikke slik at ansatte etter eget ønske kan velge å sitte lenge på jobben og dermed ha krav på overtidsbetaling.

Alt inkludert

Det er mulig å inngå arbeidsavtaler der betaling for et nærmere bestemt antall overtidstimer er inkludert i fastlønnen.

Dagens regelverk gir muligheter for fleksibilitet om det benyttes riktig. Da vil også utgiftene til overtidsbetaling bli redusert. Det er utvilsomt også rom for forbedringer i regelverket knyttet til arbeidstid, men inntil så skjer, oppfordrer vi partene til å bruke dagens regelverk mer aktivt.

Brudd på bestemmelsene om overtidsbetaling ligger som en latent økonomisk bombe i virksomhetene. Ansatte kan gjøre krav på overtidsbetaling tre år tilbake i tid. Overtidsbetalingen inngår i grunnlaget for beregning av feriepenger og pensjonspremie. I tillegg kommer økt arbeidsgiveravgift og faren for gebyrer eller bøter fra myndighetene.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.