Publisert: 29. april 2021

Skrevet av:

Advokat og Partner

Advokat og Partner

Strengere personopplysningslov på bekostning av ytringsfriheten?

Justis- og beredskapsdepartementet har fremlagt en proposisjon med forslag til endringer i personopplysningsloven og offentleglova. Det mest interessante i forslaget er endringen av personopplysningsloven § 3, som gjør visse unntak fra loven av hensyn til journalistiske, kunstneriske og akademiske formål («ytringsfrihetsunntaket»). Formålet med endringen synes først og fremst å være å gi Datatilsynet større mulighet til å slå ned på offentlige ytringer som etter Datatilsynets vurdering krenker personvernet.

I dagens personopplysningslov gjelder det et unntak fra mange av lovens viktigste bestemmelser i de tilfeller behandlingen av personopplysninger skjer «utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer». Regjeringen reiste i høringsnotatet til endringen som nå er foreslått spørsmål ved om avveiningen av personvern og ytringsfrihet er tilfredsstillende regulert i denne bestemmelsen. Nå har en altså kommet til at det ikke er tilfelle. Det er fremhevet at behovet for endringen først og fremst skyldes den behandling av personopplysninger for et «journalistisk» formål som skjer i «uredigerte medier».

I lovforslaget som nå er publisert, foreslås det å innta en «nødvendighetsvurdering» – altså at det kan gjøres unntak fra personopplysningsloven i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til ytringsfriheten. I tillegg inntas det kriterier som skal vurderes for å fastslå om unntak er nødvendig. I vurderingen av i hvilken utstrekning GDPR og personopplysningsloven skal gjelde, skal en særlig ta hensyn til:

a) samfunnets interesse i behandlingen eller ytringer den leder frem til

b) atferdsnormer, etiske retningslinjer og selvdømmeordninger eller lignende som bidrar til å ivareta den registrertes personvern ved behandlingen

c) negative konsekvenser en anvendelse av bestemmelser i personvernforordningen eller loven her kan få for utøvelsen av ytrings- og informasjonsfriheten

d) konsekvensene behandlingen kan få for den registrerte, og om den registrerte har et særskilt behov for vern.

Det er vanskelig å se for seg at den som fremsetter en ytring på internett skal foreta en juridisk vurdering av om ytringen man er i ferd med å fremsette skal være regulert av personopplysningsloven eller ikke. Regelen har dermed størst betydning for Datatilsynets mulighet til å slå ned på ytringer de mener krenker personvernet. Rollen som «meningspoliti» det gjennom denne endringen åpnes for at Datatilsynet kan få, er lite drøftet i høringsnotatet og i lovproposisjonen. Det er også få drøftinger av behovet for dette inngrepet i ytringsfriheten, i lys av at man har sanksjonsmulighetene i straffeloven for tilfeller av hatefulle ytringer og krenkelse av privatlivets fred, samt skadeerstatningslovens bestemmelser.

«Nødvendighetsvurderingen» skal ikke gjelde medier som er omfattet av medieansvarsloven. Bestemmelsen vil imidlertid kunne ha betydning for uredigerte medier og andre tjenester som legger til rette for at privatpersoner kan ytre seg. Slike tjenestetilbydere vil kunne måtte ta stilling til om de medvirker til krenkelser av personvernet, om de har felles behandlingsansvar med sine brukere, hvorvidt de i praksis må fungere som redaktør for å unngå overtredelsesgebyrer fra Datatilsynet, og så videre. Vi anbefaler slike tjenestetilbydere å vurdere nærmere betydningen lovendringen vil ha for deres virksomhet.

Dersom lovendringen blir vedtatt, blir det interessant å se hvordan Datatilsynet vil benytte sin nye kompetanse til å sanksjonere ytringer på nett.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.