Publisert: 12. mai 2017

Søksmålet mot Oslo kommune – kort fortalt

Huseiernes Landsforbund, og ca.3500 boligeiere, venter i disse dager på dom i gruppesøksmålet mot Oslo kommune. Hovedspørsmålet har vært om bystyrets eiendomsskattevedtak for bolig- og fritidseiendommer i Oslo var ugyldig. Men hvorfor det?

Kort fortalt er det i eiendomsskatteloven åpnet for at kommunen selv kan gi et bunnfradrag i eiendomsskattetaksten. Hvor stort bunnfradrag kan være, er det ikke sagt noe om i lovteksten. Bystyret i Oslo kommune bestemte derfor at bunnfradraget skulle være på kr. 4.000.000. Huseiernes landsforbund, og de 3500 boligeierne, mener bunnfradraget er ulovlig høyt. Det er bl.a. pekt på at det høye beløpet innebærer brudd på lovens forutsatte likhetsprinsipp, og at kommunen egenhendig har innført et utskrivningsalternativ som ikke finnes i loven fra før av. Kommunen mener derimot, med henvising til forarbeidene, at det ikke skal være noen nedre eller øvre grense, og at kommunen er gitt en meget høy grad av skjønnsfrihet.

Kommunen har rett i at lovforarbeidene gir kommunen en meget høy grad av skjønnsfrihet. Men at det «ikke skal være noen øvre eller nedre grense», er verre å følge. Det som sies i forarbeidene er at «Departementet foreslår ingen bestemt nedre eller øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse». Departementet har altså ikke ønsket å sette et bestemt øvre tak på forhånd. Det er ikke dermed sagt at kommunene har en ubegrenset frihet når bunnfradraget skal fastsettes.

Eiendomsskatteloven har etter hvert gitt kommunene et bredt spillerom, men på ingen måte ubegrenset. I relasjon til hva og hvor skatten skal treffe, har eiendomsskatteloven selv angitt helt klare rammer for hvordan «selekteringen» skal foretas. Med et tilstrekkelig høyt bunnfradrag utfordres lovens forutsatte system, herunder fritakssystem. Hvor høyt bunnfradraget kan være, kan det ikke gis noe svar på. Men etter vårt skjønn vil et bunnfradrag som innebærer fritak for 50 % eller mer av kommunens bolig- og fritidseiendommer, bryte med det systemet som loven selv bygger på. Bunnfradraget mister sin karakter av nettopp å være et bunnfradrag. Fradraget fungerer i realiteten som en fritakshjemmel, som ellers ikke finnes i eiendomsskatteloven. Så ja, etter vår oppfatning har kommunen innført et utskrivningsalternativ som ikke finnes fra før. Og det har de ikke hjemmel til. Vi venter spent på dommen.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.