Publisert: 29. juni 2016 Skrevet av: Advokatfullmektig Jannike Nilsen og advokatfullmektig Bård K. H. Berge

Raskere, billigere og mer lokalt selvstyre

Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår endring av reglene i plan- og bygningsloven for å få fart på både regulerings- og byggeprosesser. Det gjenstår å se om denne målsettingen oppnås i praksis, dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget.

Den 17. juni sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til endringer i plan- og bygningsloven til Stortinget. I tillegg til etterlengtede presiseringer av omtvistede og uklare tema, foreslås endringer for å sikre regjeringens målsettinger om raskere og billigere regulerings- og byggeprosesser samt mer makt til det lokale selvstyre.

Silingsordning for planinitiativ til private detaljreguleringer

Det foreslås blant annet en rett for kommunen til å stoppe planinitiativ for private detaljreguleringsplaner før varsling og kunngjøring av planoppstart. Hensikten med forslaget er å unngå å bruke ressurser på forslag som etter kommunens vurdering er urealistiske.

Kommunen har en plikt til å begrunne en avvisning av et planinitiativ, men forslagstiller gis ingen klagerett på kommunens avgjørelse. Retten til å få overprøvd dette er foreslått begrenset til å få initiativet forelagt kommunestyret for en endelig avgjørelse.

Private planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn

I tillegg til forslag om en tydeligere og mer formalisert ramme for oppstart av planprosessen, og en mer forpliktende dialog og tidlige avklaringer fra kommunens side, foreslår departementet at private planforslag som hovedregel skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

Planforslag som har sluppet igjennom oppstartsfasen vil med det nye forslaget være sikret å komme under offentlig debatt. Forslaget kan i så måte synes å innebære en styrking av forslagsstillers rettigheter i planprosessen. Sett i lys av den foreslåtte silingsordning for planinitiativ, at kommunen kan unnlate å fremme planforslag som ikke er i samsvar med overordnet plan og at planprosessen kan stoppes selv etter at det er gjennomført offentlig ettersyn, stiller vi imidlertid spørsmål ved hvor styrket forslagsstillers posisjon vil være i praksis.

Lavere terskel for dispensasjon og lettere å endre reguleringsplaner

Terskelen for å gi dispensasjon skal nå bli lavere, spesielt «i saker av lokalpolitisk art», og kommunen er tiltenkt et «fritt skjønn». Selv om det i enkelte tilfeller nå kan bli lettere å få dispensasjon, vil det bli vanskeligere å få medhold i en klage der kommunen nekter en dispensasjon selv om forholdene ligger til rette for det.

Som følge av dagens regler for endring av reguleringsplaner, har man i praksis man blitt avhengig av at det gis en rekke dispensasjoner. Nå skal det bli lettere å korrigere reguleringsplanen, fremfor å gjøre slike avvik det enkelt tilfelle. Dette kan vises seg å bli svært praktisk.

Større frihet til kommunene

Kommunen vet ofte bedre hvor skoen trykker enn statlige og regionale myndigheter, og mer makt til det lokale selvstyret kan i så måte være en god idé. I praksis utøves imidlertid kommunal skjønnsfrihet etter plan- og bygningsloven på saksbehandler nivå, ikke på politisk nivå. Selv om politikerne til syvende og sist er ansvarlig, er den politiske styringen i enkeltsakene begrenset. Når klageinstansens mulighet til å overprøve kommuneadministrasjonen blir begrenset, blir det derfor enda viktigere at de politiske organ blir bevisst hvilket ansvar de har, hvordan de delegerer sin myndighet til administrasjonen og at de setter seg godt inn i de saker de blir forelagt. Hvordan denne «friheten under ansvar» slår ut i praksis, gjenstår det å se.

 

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.