Publisert: 11. mai 2016 Skrevet av: Avdokat og partner Erlend Balsvik

Lovforslag truer kildevernet

Denne artikkelen ble publisert på DN.no den 05.05.16

Justisdepartementet har fremmet forslag til endringer i straffeprosessloven med mer, der man ønsker utvidet bruk av skjulte tvangsmidler (proposisjon. 68 L). Det ble i all hast invitert til åpen høring den 7. april, og forslaget er nå til behandling på Stortinget.

Det litt vage uttrykket «skjulte tvangsmidler» omfatter blant annet metoder som gjør at politiet kan lese av hva du skriver på ditt tastatur.

Noen mennesker må tåle sterke inngrep, men lovforslagene gjør det vanskelig for den jevne borger å vite når man kan komme i en situasjon der man potensielt kan bli overvåket. I forebyggende øyemed kan nemlig myndighetene igangsette overvåkningstiltak der det er «grunn til å undersøke om noen forbereder» for eksempel avsløring av en statshemmelighet.

Er det konkret grunn til mistanke om alvorlige forbrytelser, som å oppbevare narkotiske midler, kan politiet i hemmelighet begynne å avlese mistenktes telefon eller harddisk etter rettens kjennelse.

Det at noen potensielt kan bli overvåket er kanskje en lav pris å betale for den enkelte dersom det kan avverge terror eller annen alvorlig kriminalitet. Da undervurderer man imidlertid de latente virkningene overvåkningsmulighetene kan ha på kommunikasjons- og ytringsfriheten.

Kildens tilbøyelighet til å kommunisere med journalister, og varslerens tilbøyelighet til å melde fra, kan være avhengig av tilliten til fravær av overvåkning. For den frie presse er derfor kommunikasjonsfriheten avgjørende.

Bekymringen forsterkes av at regelverket til dels er av svært teknisk art, fragmentarisk og til dels kryptisk for den jevne borger. Hvem kan med letthet si hva som ligger for eksempel i hjemmelen til identifisering av person som bruker «kommunikasjonsanlegg»?

I praksis innebærer tiltaket at våre mobiltelefoner kan spores, slik at politiet i praksis kan si hvor vi befinner oss til enhver tid.

At dette kan brukes mot personer som har til hensikt å begå en terrorhandling er vel og bra, men at det også kan brukes mot personer som mistenkes for heleri er mer betenkelig.

Vi har i de senere år sett at rettsutviklingen på dette området er glidende. Millimeter for millimeter uthules vernet av den personlige integritet. Regelendringer og endringer i praksis kan virke mindre betydningsfulle i sine enkeltheter, men virkningen over tid er at vi ikke lenger vet når vi kan bli overvåket.

Departementets forslag forutsetter nå en nytolkning av grunnloven, i strid med vurderingene til Metodekontrollutvalgets flertall (NOU 2009:15).

De internasjonale menneskerettighetene tilsier at inngrep kun skal skje i henhold til et hjemmelsgrunnlag som er tilgjengelig, og sikrer borgerne forutberegnelighet. Spørsmålet det foreliggende forslaget reiser, er om den jevne borger lenger kan vite når Staten kan komme til å lese ens elektroniske dagbøker eller utkast til varslingsbrev.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.