Publisert: 31. januar 2018

Skrevet av:

Lovendringer i kraft fra 1. januar 2018

Ny likestillings- og diskrimineringslov, og nye regler om ansatterepresentasjon trådte i kraft 1. januar 2018. Vi har laget en kort oppsummering over de endringer og presiseringer der er verdt å merke seg.

 Ny likestilling- og diskrimineringslov

Loven erstatter fire likestillings- og diskrimineringslover fra 2013 og er ment å gjøre regelverket mer tilgjengelig, samt å styrke diskrimineringsvernet.

Hovedsakelig videreføres gjeldende rett, men det er innført noen endringer og presiseringer som det er verdt å merke seg:

  • Innføring av et nytt håndhevingsapparat, med et ombud og en ny nemd. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal kun ha en «pådriverfunksjon» (informasjon, holdningsendringer, veiledning), og selve håndhevingen av regelverket gjøres av Diskrimineringsnemda. Diskrimineringsnemda har blant annet kompetanse til å ilegge erstatning og oppreisning.
  • Grunnlaget for diskriminering er noe utvidet, blant annet er det innført et forbud mot aldersdiskriminering på alle samfunnsområder (også utenfor arbeidslivet) og diskrimineringsforbud på grunn av omsorgsoppgaver er presisert.
  • Forbudet mot seksuell trakassering er gjort mer objektivt, da tidligere definisjon tok utgangspunkt i at adferden var uønsket for den som ble rammet.
  • Ny bestemmelse om tilretteleggingsplikt for gravide.

 Ansatterepresentasjon i styre

I selskaper med mer enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve representasjon i styret. Selskaper med mer enn 200 ansatte, som ikke har bedriftsforsamling, plikter å etablere ansatterepresentasjon.

Fra 1. januar 2018 trådte den nye representasjonsforskriften i kraft, som gir partene større frihet til å avtale hensiktsmessige representasjonsordninger.

Hovedpunktene i endringene er:

  • Adgang til å avtale unntak fra ansatterepresentasjon i styret som sådan, unntatt kravet om kjønnsfordeling. Avtalen må være tidsbegrenset, og kan kun gjelde for inntil to år.
  • Mer fleksibilitet hva gjelder representasjonsordning i konserner:
    • Adgang til å avtale felles representasjonsordning i konsern, dvs. samme ansatterepresentanter i mor- og datterselskap uten at det gjennomføres separate valg.
    • Partene kan avtale opphør av felles representasjonsordning i et konsern.
    • Avtalefeste valgkretser, eksempelvis valgkretser basert på geografi, selskapstilhørighet, eller lignende.

Merk at avtaleadgangen er lagt til selskapet/konsernet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representer et flertall av de ansatte.

En annen viktig endring er at Bedriftsdemokratinemda nedlegges. Tvisteløsningsnemda overtar kompetansen til å behandle søknader og klager etter representasjonsforskriften.

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.