Publisert: 14. mai 2018

Hvem har ansvar for flomskader?

Vår og snøsmelting bringer ofte med seg flom i elver og vann, noe som kan medføre betydelige materielle skader. Det oppstår stadig spørsmål om hvem som har ansvaret for å forebygge slike flomskader. Staten, kommunen og de private har alle et ansvar for å forebygge flomskader, men det er uklart hvor grensene for ansvaret mellom de ulike aktørene går. Det er også uklart hvem som har ansvaret for kostnaden når skade faktisk oppstår. De siste årene har det vært fokus på kommunens ansvar, men hva er egentlig kommunens ansvar?

Arealplanlegging og byggesaksbehandling

Det er en kommunal oppgave å sørge for at fare for flom og andre naturskader hensyntas i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Plan- og bygningsloven pålegger kommunen å forebygge risiko for skade i arealplanlegging, blant annet ved utredninger og bruk av hensynssoner. Loven gir også hjemmel for å avslå byggesøknader dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot naturskade. Det er utbygger som gir opplysninger om fare for naturskade og som har hovedansvaret for det. Kommunene skal likevel foreta en selvstendig vurdering av risikoen og benytte tilgjengelig kunnskap.

Gjennom arbeidsgiveransvaret kan kommunen bli ansvarlig for eventuelle skader som følge av uaktsomhet hos den enkelte saksbehandler. Ofte er det forsikringsselskapene som krever regress fra kommunene etter å ha utbetalt erstatning til den som er rammet av flomskade. Rettspraksis fra senere tid viser at det skal noe til før kommunen blir ansvarlig for å ha tillat utbygging i fareområder. En generell tendens er at kommunen ikke blir ansvarlig, med mindre det forelå en konkret grunn til å reagere, eller kommunen satt med særskilt kunnskap – og gjerne mer kunnskap enn tiltakshaver selv.

Ansvar for kommunale anlegg

Kommunen har  også et ansvar for å ivareta kommunale eiendommer og kommunale anlegg. Vann- og avløpsanlegg er særlig aktuelle, og det finnes flere eksempler på at forsikringsselskap og private har rettet krav mot kommunen som følge av tilbakeslag i avløpsrør. Etter forurensningsloven har kommunen et objektivt ansvar for skader som følge av manglende kapasitet eller vedlikehold. Dette er mest aktuelt ved store nedbørsmengder, men kan også være aktuelt ved flom. Det er viktig å merke seg at kommunen ikke nødvendigvis har ansvar for at anlegget er dimensjonert for en ekstraordinær flom. Det er også viktig å være klar over at kommunen kan fraskrive seg ansvar for manglende kapasitet gjennom de generelle tilknytningsvilkårene. Dette gjelder likevel ikke for skader som skyldes manglende vedlikehold. Rettspraksis har også åpnet for et ulovfestet objektivt ansvar for kommunen.

Beredskap og sikringstiltak

Etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskap har kommunen en plikt til å sørge for kartlegging av risiko, utarbeidelse og oppdatering av beredskapsplaner, opplæring og øvelser mv. Kommunen har etter dette regelverket ingen konkret plikt til å utføre sikringstiltak for å forebygge flomskader.  Etter naturskadeloven har kommunen en plikt til å treffe forholdsregler mot naturskader, slik som bestemt i plan- og bygningsloven, samt ved «nødvendige sikringstiltak». Ansvaret etter bestemmelsen er uklart, men det er uttalt i rettspraksis at kommunen ikke har en rettslig plikt til å iverksette sikringstiltak på alle steder hvor det er avdekket en fare for naturskade. Omfanget av bestemmelsen er dermed noe begrenset. Kommunen må uansett ha adgang til å prioritere tiltak etter hvilke funksjoner som anses viktigst å beskytte og samfunnsøkonomiske hensyn. Dersom kommunen iverksetter sikringstiltak, kan kostnadene uansett kreves refundert av de som har nytte av det.

Grensen mellom kommunens og den privates ansvar

Kommunen har altså et ansvar for å forebygge flomskader i arealplanlegging og byggesaker, det vil si før bygg oppføres. For eksisterende bygg er det som utgangspunkt eier av bygget som er ansvarlig. Som eier av et bygg kan man altså ikke påregne at kommunen vil iverksette tiltak for å forebygge flomskader. Dette gjelder selv om risikoen for flomskader er kjent for kommunen.

Dermed er det viktig at eiere av bygg sørger for å forebygge flomskader. Dette innebærer å sørge for tilstrekkelig forsikringsdekning, men også å iverksette tiltak for å forebygge skade. Forebygging og skadebegrensning vil også være viktig overfor forsikringsselskapet som har forsikret eiendommen.

Det er mulig å søke om støtte fra NVE til å gjennomføre sikringstiltak og dette er noe kommunen kan bistå med. Kommunen kan også bistå med gjennomføring av sikringstiltak, herunder ekspropriasjon av grunn og rettigheter.  Det vil imidlertid ofte forutsette et initiativ fra private, med mindre det er særskilte forhold som gjør at kommunen eller NVE selv tar initiativet.

Private grunneiere bør altså ha et aktivt forhold til flom og holde seg orientert om hvilken risiko som foreligger, samt ta ansvar for å forebygge skader på egen eiendom.

Denne saken ble også publisert på estatenyheter.no 11.05.18

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.