Publisert: 16. juni 2016 Skrevet av: advokat Vera Hovelsen

Fokus på samfunnshensyn og innovasjon – anskaffelsesloven ferdigbehandlet i Stortinget

Nærings- og fiskeridepartementet fremla i januar i år forslag til ny anskaffelseslov som vil erstatte lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. Næringskomiteen avga sin innstilling 2. juni. 9 juni behandlet Stortinget lovsaken første gang og vedtok lovvedtak 97. Annen gangs behandling ble foretatt 13. juni, Stortinget har således ferdigbehandlet lovsaken. Det er fremdeles ikke avklart når loven med tilhørende forskrifter trer i kraft.

Vi vil i denne artikkelen omtale noen av de viktigst bestemmelsene i lovvedtaket.

Lovens formål

Av lovens formålsbestemmelsen i § 1 fremkommer at loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Formålsbestemmelsen er dermed i all hovedsak uendret.

Grunnleggende krav

Dagens § 5 som omhandler regelverkets grunnleggende krav er forkortet i ny lov. Realitetene i bestemmelsen i ny § 4 er likevel de samme som vi er kjent med i dag: Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Gjennomsiktighetsprinsippet er fjernet, men innebærer i prinsippet ingen realitetsendring da dette prinsippet vil bli ivaretatt gjennom kravet til etterprøvbarhet.

Samfunnshensyn, innovasjon og universell utforming

Næringskomiteen har i sin innstilling vist til at det er tverrpolitisk enighet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, og ser på offentlige anskaffelser som ett av flere viktige virkemidler i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Av ny § 5 fremkommer at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger. Dette er en klar innstramming sett opp mot dagens forpliktelse til kun å ta slike hensyn ved planleggingen av den enkelte anskaffelse. Bestemmelsen gir også oppdragsgiver en sterk oppfordring til å ta hensyn til livssykluskostnader og ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Av ny lovs § 5 følger det videre at oppdragsgiver gjennom hele anskaffelsesprosessen skal hensynta miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold der dette er egnet og de krav som stilles har tilknytning til leveransen. Dette gir klare føringer til oppdragsgivernes innkjøpsvirksomhet. Næringskomiteens påpeker at krevende kunder er viktige drivere av innovasjon. Dette henger godt sammen med at kontraktstypen innovasjonspartnerskap blir innført i de nye anskaffelsesforskriftene som følge av vedtatte EU–direktiv.

Næringskomiteen fremhever viktigheten av at kravet til universell utforming i offentlige anskaffelser fremkommer av loven, men mener detaljene rundt dette best ivaretas gjennom forskrift. Departementet gis i ny § 5 en egen forskriftshjemmel til å pålegge oppdragsgiver til å stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter. På samme måte gis departementet i § 6 hjemmel til å bruk av klausuler i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Antall ledd i leverandørkjeden

Regjeringen la 13. januar 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Som oppfølgning av denne strategien er det i nytt anskaffelsesregelverket foreslått å åpne for en begrensning i antall ledd i leverandørkjeden.

Lovvedtaket gir departementet forskriftshjemmel til å pålegge oppdragsgivere å stille krav om slik begrensning ved utførelsen av offentlige kontrakter i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Bruk av lærlinger

Lovens § 7 gir nye bestemmelser om krav til bruk av lærlinger. For at et pålegg om bruk av lærlinger skal ha den ønskede virkningen, er det etter komiteens mening ikke tilstrekkelig bare å stille krav om at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning. Lovvedtaket oppstiller derfor krav til oppdragsgiver om å stille krav til bruk av lærlinger ved utførelsen av den konkrete kontrakten.

Av næringskomiteens innstilling følger det at kravet til bruk av lærlinger ikke må begrense konkurransen i større utstrekning enn det som er nødvendig for å oppnå dets formål. Kravet må således være forholdsmessig. Ny § 7 fastslår på denne bakgrunn at kravet om bruk av lærlinger begrenses til bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser. Det kan i forskrift også fastsettes at kravet om bruk av lærlinger bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet.

Helse- og sosialtjenester

Det er rettslig usikkerhet knyttet til handlingsrommet for særskilt å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet. Næringskomiteen har i sin innstiling uansett understreket den store betydning ideelle organisasjoner har som leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. Komiteen ser det som viktig å utnytte det handlingsrommet som EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner i så stor grad som mulig skal kunne tilby slike tjenester.

Inntil videre er regjeringen bedt om å utrede handlingsrommet innen dette området. Så langt er av den grunn departementet i § 7a i lovvedtaket gitt forskriftshjemmel til å gi særskilte regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Det følger at departementet ved utformingen av forskriften særlig skal legge vekt på særtrekkene ved helse- og sosialtjenester, samt at forskriften skal bidra til å fremme viktige hensyn som mangfold, kvalitet, kontinuitet og brukermedvirkning innenfor dette tjenesteområdet.

KOFA

I lovvedtaket gjeninnføres Klagenemnda for offentlige anskaffelser sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. Ny lovs § 12 tilsvarer i all hovedsak de reglene vi hadde forrige gang KOFA hadde denne myndigheten.

Nye anskaffelsesprosedyrer

Anskaffelsesprosedyrene reguleres ikke av loven. Næringskomiteen har i innstillingen likevel kommentert det nye forslaget under EØS-terskelverdi angående den foreslåtte prosedyren tilbudskonkurranse. Det interessante er at komiteen uttaler seg eksplisitt om prosedyren og gir føringer på hvordan oppdragsgiver kan anvende denne:

«De nye prosedyrene innebærer at dialog og forhandlinger blir en valgfri del av alle anskaffelser under terskelverdiene. Komiteen peker på at selv om oppdragsgiver kan velge å vente med å beslutte om det skal forhandles med leverandørene til denne har sett tilbudene, innebærer dette ikke et forbud mot å bestemme seg for om forhandlinger skal gjennomføres når konkurransen utlyses. Oppdragsgiver kan således fortsatt bestemme seg på forhånd om forhandlinger skal gjennomføres eller ikke. Komiteen mener at oppdragsgiver i kunngjøringsteksten uansett bør angi hvorvidt denne har til hensikt å forhandle eller ikke. Komiteen forventer at dette hensyntas.»

Det blir interessant å følge utviklingen av nytt anskaffelsesregelverk videre! Hele den nye lovteksten finner du her.

EØS-faggruppen i Føyen Torkildsen holder kurs for offentlige oppdragsgivere om det nye regelverket. For mer informasjon se her.

 

 

 

 

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.