Finansiering av rekonstruksjons- perioden

Rekonstruksjonsloven § 19 (1) første punktum slår fast at det for lån til å finansiere driften av skyldnerens virksomhet under rekonstruksjonsforhandlingen, og til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen, kan stiftes panterett i skyldnerens driftstilbehør, varelager og utestående fordringer etter panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9, 3-10, 3-11 og 4-10 med prioritet foran eksisterende panthavere (såkalt «superprioritet»).

Slike lån er dessuten sikret ved legalpant med prioritet foran eksisterende panthavere etter panteloven § 6-5, jf. lovens § 19 (1) annet punktum. Det følger av panteloven § 6-5 (1) at panteretten omfatter ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhører skyldneren på tidspunktet da rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet. Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte panteobjekt. Panteretten går foran annet lovbestemt pant og alle andre heftelser i formuesgodet. Dessuten går panteretten foran konkursboets legalpanterett for boomkostninger etter panteloven § 6-4.

Etter lovens § 19 (2) kan avtale om lån med sikkerhet som nevnt bare inngås med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Skyldneren skal fremlegge et budsjett for driften som viser at det er behov for lånet. Dersom eksisterende panthaveres sikkerhet blir vesentlig forringet, eller retten finner at det ikke er tilstrekkelig behov for slikt lån, kan retten etter begjæring fra berørte panthavere omgjøre rekonstruksjonsutvalgets samtykke, jf. bestemmelsens siste punktum.

Både pantesikkerheten som nevnt i lovens § 19 (1) første punktum og legalpanteretten som nevnt i § 19 (1) annet punktum innebærer vesentlige endringer i gjeldende rett. Tidligere ble lån til å finansiere fortsatt drift i gjeldsforhandlingsperioden behandlet som massekrav av andre klasse ved en senere konkurs, jf. dekningsloven § 9-2 annet ledd nr. 2. Eventuelle pantsettelser som ble foretatt i gjeldsforhandlingsperioden hadde prioritet bak andre, tidligere etablerte pantsettelser. Verken konkursloven eller panteloven hadde bestemmelser om mulighet for å etablere særskilt prioritet for pantesikkerhet for lån til finansiering av videre drift i perioden med gjeldsforhandling, noe som ofte gjorde at forhandlingene stanset opp på grunn av manglende finansiering.

Endringene er begrunnet i at skyldneren i en rekonstruksjonsforhandling normalt vil ha svært begrenset med likvide midler. Samtidig er tilgang til likviditet avgjørende for å sikre vellykkede rekonstruksjoner. Mens man tidligere var avhengig av eieres eller sentrale kreditorers godvilje for å sikre finansiering, skal nevnte endringer gjøre dette enklere, jf. proposisjonens s. 35.

 

Ta meg tilbake til artikkelen

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.