Åpning av rekonstruksjons- forhandlingen

Hvem kan fremsette begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling?

Rekonstruksjonsloven åpner for at både skyldneren og kreditorene kan fremsette begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling, jf. lovens §§ 2 og 3. Hovedregelen er fremdeles at begjæringen skal fremsettes av skyldneren. Det er skyldnerens virksomhet som skal rekonstrueres og det er skyldneren som i utgangspunktet skal ha kontroll med spørsmålet om virksomheten skal rekonstrueres. Dessuten vil det være vanskelig å gjennomføre rekonstruksjonen uten skyldnerens aktive medvirkning, se proposisjonens s. 19.

Det er likevel ikke alltid slik at skyldneren innser alvoret i sin økonomiske situasjon. Det kan også være at skyldneren forstår dette på et for sent tidspunkt. Kreditorene kan imidlertid ha en bedre forståelse av situasjonen. Dersom det ikke iverksettes tiltak på et tidlig tidspunkt vil det dessuten kunne medføre at kreditorenes tap blir større om man må vente på skyldnerens eget initiativ, jf. proposisjonens s. 19. Loven åpner derfor opp for at også kreditorene kan begjære rekonstruksjonsforhandling.

Kommer begjæringen fra en kreditor, skal den forelegges for skyldneren med en kort frist for uttalelse, jf. lovens § 3 (5). Tingretten skal avslå begjæringen fra kreditor dersom skyldneren motsetter seg rekonstruksjonsforhandling, jf. lovens § 5 (1) nr. 4. Dersom den samme kreditoren i stedet begjærer skyldneren konkurs innen tre uker fra begjæringen om rekonstruksjonsforhandling ble forkastet, skal fristdagen etter dekningsloven § 1-2 regnes fra den dagen begjæring om rekonstruksjon kom inn til retten, jf. lovens § 63 (1).

Materielle vilkår knyttet skyldnerens økonomiske situasjon

Rekonstruksjonsloven oppstiller ulike vilkår for åpning av rekonstruksjonsforhandling avhengig av om begjæringen er fremsatt av skyldneren eller en kreditor. Dersom skyldneren begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, er vilkåret at skyldneren «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer», jf. lovens § 2 (1). Dette vilkåret er mindre strengt enn det tidligere vilkåret i konkursloven § 1, som krevde at skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,» med andre ord at skyldneren er illikvid. Dermed kan rekonstruksjonsforhandlinger nå åpnes på et tidligere tidspunkt enn før.

Bakgrunnen for endringen er at det tidligere ble ansett som et problem at skyldnere begjærte gjeldsforhandling på et for sent tidspunkt. Kravet om illikviditet skapte ofte store praktiske vanskeligheter for gjennomføringen av gjeldsforhandlingen, ettersom skyldnerne hadde lite eller ingen likvide midler og forholdet til kreditorene som oftest var fastlåst. For å gjennomføre vellykkede rekonstruksjonsforhandlinger har skylderne behov for likviditet, noe som sikres ved at rekonstruksjonsforhandlingene kan igangsettes tidligere, se proposisjonens s. 21.

Om innholdet i det nye vilkåret heter det i dommer Villars-Dahls utredning, med tilslutning fra departementet (proposisjonens s. 22), at

«Utrederen vil uttale at dersom skyldneren er enten illikvid eller insuffisient, så vil han alltid være i «alvorlige økonomiske problemer», og rekonstruksjonsforhandling skal åpnes. Hensikten med regelen er imidlertid at den skal nå videre. For det første bør regelen også omfatte de tilfeller hvor skyldneren om ett til to år vil bli illikvid dersom ikke gjelden blir reforhandlet. Regelen bør rekke enda videre. Også dersom skyldneren er kommet i en situasjon hvor en kontraktsmessig forpliktelse, som en langvarig leieavtale eller leveranseavtale, på grunn av vesentlige konjunkturendringer mv. er blitt så tyngende at den innen overskuelig fremtid vil knekke driften. På den annen side bør man være tilbakeholden med å bruke et erstatningskrav som grunnlag for rekonstruksjonsforhandling. (…) Regelverket for rekonstruksjonsforhandling er tilpasset virksomheter i krise. Det legges ned store ressurser og binder skyldnerens ledelse i mange henseender, ikke minst arbeidsmessig. Hvis skyldneren verken er illikvid eller insuffisient – eller vil bli det innen overskuelig fremtid – må det vurderes in det vil være mer hensiktsmessig med utenrettslige rekonstruksjonsforhandlinger, som kan gi større fleksibilitet.»

Når retten behandler en begjæring om rekonstruksjonsforhandling, vil retten normalt legge skyldnerens pretensjon om «alvorlige økonomiske problemer» til grunn, slik at det ikke er nødvendig med en inngående prøving av det økonomiske vilkåret fra rettens side. Tvert imot bør retten ta en slik begjæring fra skyldneren til følge, slik at rekonstruksjonsforhandlingen kan komme i gang før det er for sent, jf. proposisjonens s. 23.

Dersom en kreditor begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, er vilkåret nå – som det tidligere var ved begjæring fra skyldneren – at skyldneren «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller» (illikviditet), jf. lovens § 2 (1) annet punktum. Begrunnelsen for dette er at kreditorene ikke bør kunne begjære rekonstruksjonsforhandling hvis skyldneren er likvid, selv om skyldneren måtte være insuffisient. I mange virksomheter, særlig oppstartsbedrifter og teknologibedrifter, hvor verdien av eiendelene er mindre enn gjelden (insuffisiens) , vil det kunne være sannsynlig at selskapet i fremtiden vil tjene penger, jf. proposisjonens s. 23.

Vilkårene for åpning av rekonstruksjonsforhandling må for øvrig ses i sammenheng med konsekvensene av en mislykket rekonstruksjon. Normalt vil dette være at det åpnes konkurs, jf. lovens § 58. Dersom skyldneren godtgjør å være solvent, jf. konkursloven § 61, skal imidlertid retten avslutte rekonstruksjonsforhandlingen uten at konkurs åpnes, jf. lovens § 57.

Innholdet i begjæringen

Rekonstruksjonsloven skjerper kravene til innholdet i begjæringen i forhold til tidligere, jf. lovens § 3. Når begjæringen fremsettes av skyldneren, skal den inneholde følgende;

  • en kort redegjørelse for de økonomiske problemene, deriblant om forpliktelsene kan oppfylles etter hvert som de forfaller,
  • en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres,
  • en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, samt for kontakten med fordringshaverne om dette,
  • en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres,
  • en oppgave over eiendeler og gjeld, med angivelse av de sikkerheter som hefter for gjelden. Har en fordringshaver panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, må tidspunktet for gjeldens og sikkerhetens stiftelse oppgis,
  • en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.

Når begjæringen fremsettes av en kreditor, skal den;

  • angi de omstendigheter begjæringen grunnes på,
  • sannsynliggjøre at han eller hun har et krav mot skyldneren,
  • sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller,
  • gi en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres,
  • gi en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet,
  • gi en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres.

Dekning av omkostninger til rekonstruksjonsforhandlingen

Reglene om ansvaret for omkostningene til rekonstruksjonsforhandlingen følger av lovens § 4. Retten kan kreve at den som begjærer rekonstruksjonsforhandling åpnet, skal innbetale et passende forskudd til dekning av omkostninger ved rekonstruksjonen som ikke dekkes av rettsgebyret, eller at vedkommende stiller sikkerhet for disse omkostningene. Dersom en kreditor begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandlingen, hefter kreditoren bare for innbetalt forskudd eller sikkerhet i den utstrekning skyldnerens midler ikke kan dekke omkostninger som er omfattet av forskuddet eller sikkerhetsstillelsen.

Oppnevnelse av rekonstruktør og kreditorutvalg

Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør og et kreditorutvalg, jf. lovens § 8. Rekonstruktøren og kreditorutvalget skal bistå skyldneren under forhandlingen om rekonstruksjon i samsvar med loven, og skal samtidig ivareta kreditorenes felles interesser. Så langt som mulig skal de også samarbeide med offentlige myndigheter og medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser ivaretas under rekonstruksjonsforhandlingen.

Rekonstruktøren skal være en «advokat med erfaring fra insolvensbehandling», jf. lovens § 8 (3). Rekonstruktøren bør ved sitt kontor ha et tilstrekkelig apparat til å håndtere rekonstruksjon med ledelsen av virksomheten. Normalt vil en advokat med flere års erfaring som bostyrer for større konkursbo være kvalifisert. Retten bør selv velge hvem som skal være rekonstruktør uavhengig av skyldnerens ønske, jf. proposisjonens s. 29.

Kreditorutvalget skal bestå av ett til tre medlemmer, som fortrinnsvis skal representere forskjellige grupper av kreditorer. I den utstrekningen det er mulig, skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næringen skyldneren driver. Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens virksomhet skal retten i tillegg oppnevne en representant fra de ansatte som medlem av kreditorutvalget, jf. lovens § 8 (4), jf. § 9.

I lovens § 13 oppstilles nærmere krav til rekonstruktørens og kreditorutvalgets (og borevisors) habilitet.

Rekonstruktøren og kreditorutvalget utgjør sammen rekonstruksjonsutvalget, jf. lovens § 8 (5).

Dersom boet er lite eller retten av andre grunner finner at rekonstruksjonsutvalgets gjøremål kan utføres av rekonstruktøren alene, kan retten unnlate å oppnevne et kreditorutvalg. Kreditorutvalgets gjøremål utføres i så fall av rekonstruktøren, jf. lovens § 8 (6).

Kunngjøring, tinglysing og offentlighet

Reglene om kunngjøring, tinglysning og offentlighet ved rekonstruksjonsforhandlingen følger av lovens § 7. Reglene viderefører i all hovedsak reglene om kunngjøring og tinglysning av tvangsakkord i konkurslovens §§ 35 og 36. Ifølge lovens § 7 (2) skal rettsmøter som holdes under rekonstruksjonsforhandlingen være offentlige med mindre retten beslutter lukkede dører etter domstolloven §§ 125 flg.

 

Ta meg tilbake til artikkelen

google maps
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan også lese mer om vår bruk av informasjonskapsler.